HANDLER OM: I New York er skjønne Holly (29, snart 30) stormfullt men bunn lykkelig gift med sin eiegode irske rabbagast, Gerry. Men så dør han!
Sorgen er uten ende. Og bedre blir det ikke når en serie brev med livsanvisninger for Holly - fra Gerry! - dukker opp i etterkant. Eller kanskje det er akkurat dèt Holly trenger?
DOM: Dette er hip «chick-lit» («damelitteratur» løftet fra kiosktilværelse til seriøs litterær og gigantisk populær sjanger) i bøtter og spann. Det er velspilt, har Hilary Swank som midtpunkt og er tettstappet følelsesfullt. I det hele tatt: En kleenex-kallende, frydestund for sippe-søstre og -brødre!
Swank i hovedrollen er et funn. Tidligere har hun ikke gjort mye som dette; hennes utvilsomme skjønnhet ogi forhold til kroppen. uomtvistelige megatalent har vært utnyttet i mørkere toneleier, som i de to filmene hun har vunnet Oscar for, «Boys Don`t Cry» og «Million Dollar Baby».
Men hun kan dèt med å kysse og være kvikk og være feminint skråsikker og være fri og attråverdig og identifiserbar. Til overmål!
Film er forførelse. Dette er enormt god forførelse.
Men kanskje er det min formidable alder, kanskje er det mitt «gale» kjønn:
Riktignok kan man ubetinget underskrive på salige Mae Wests eviggyldige ord om at for mye av en god ting kan være vidunderlig. Dog ikke helt ut, her. Filmen får en tvist for mye mot slutten, de irske menn er for rumpespretne og lever på for grønne enger, opplegget blir ørlite for utstudert.
Likevel: Vårens romantiske kvalitetsdrøm foreligger herved!