HANDLER OM: En tidligere sersjant i det militære, og hans kone, får beskjed om at sønnen er forsvunnet fra en militærbase i USA. Dette skjer kort etter sønnens hjemkomst fra Irak.
Han blir funnet død, brutalt drept. Den erfarne faren aner at noe ligger bak. Ved hjelp av en lokal politikvinne nøster han opp hva som skjedde dagene og timene før sønnen ble drept. Sporene fører tilbake til groteske handlinger i Irak.
DOM: Fra første til siste bilde bærer denne staute, ulmende og kritiske filmen preg av Tommy Lee Jones' ruvende og troverdige pondus. Til minste detalj utfyller han rollen som en kar med skarp evne til å observere, bekymringsfull - og etter hvert rasende - far; en mann som ser hvordan sin egen grunnleggende patriotisme gradvis pulveriseres.
Langsomt og dvelende går regissør Haggis til verks. Dette er et drama på det psykologiske plan, der den vanlige mann stanger mot et rigid og lukket system, i dette tilfellet det amerikanske forsvaret. Referansen går til den bibelske kamp mellom David og Goliat i Elah. På sin side har han en ung etterforsker, en kvinne som kjemper sin egen kamp mot et smålig gubbevelde på jobben, sobert og behersket spilt av Charlize Theron.
Gjennom meldinger og telefonbilder som etter hvert dukker opp i kjølvannet av sønnens død, avdekkes dagliglivet for soldater i Irak. Kun ved små, effektive glimt og nøktern dialog avsløres et liv preget av kaos, angst, redsel og kjedsomhet. En dødelig cocktail som bringer med seg et avstumpet følelsesliv, og som får tilsynelatende normal kjekk ungdom til å oppføre seg som groteske villdyr. Sannsynligvis for å døyve sin egen angst og redsel.
Filmen symboliserer med intens, stillferdig kraft en nasjon der patriotismen er i fritt fall. Flaggheisingen i siste scene er en sylskarp kommentarer til amerikanernes store frustrasjon over egen ledelse. En langsom, stillferdig ulmende og besk film.