HANDLER OM: Nick Hume har den perfekte familien og er en allround-kjernekar. Så havner sønnen hans i veien for et ran, og blir skutt ned av et gjengmedlem. Rettssystemet gir ham ikke den rettferdigheten han søker, og Nick tar våpnene i egne hender.
DOM: Eh, joda. «Geniet» bak «Saw»-serien, regissør James Wan, nekter seg lite. Denne meget blodige «urbane hevnerfilmen» - nok en gang etter mal av genrearketypen «Death Wish» (1974), hvis forfatter, Brian Garfield, også skrev romanen denne filmen bygger på - pøser på med voldsom musikkbruk, en begravelse i striregn, sentimental bruk av gamle hjemmevideoer, gusten monokrom og i det hele tatt. Et par ganger prøver regissøren sågar å formidle litt bykjerneblues også, og antyder da at kjeltringene her er ofre, på et vis, de med. Men dette er ikke «The Wire», for å si det mildt.
Kelly Preston og Kevin Bacon gir på sin side filmen et anstrøk av verdighet den ikke fortjener. Sistnevnte er en av ikke mange mannlige Hollywood-skuespillere som på troverdig vis evner å spille vanlige, ikke-heroiske karakterer, men her gjør selvfølgelig Wan ham til Supermann på 1-2-3.
I tredje akt går filmen fullstendig bananas, og mister tone i takt med at hevnfantasien blir stadig mer febril. Regnskapsføreren blir drapsmaskin, og filmen får et nytt forbilde. Nemlig «Taxi Driver» (1976), en film Wan på ingen måte er i stand til å nærme seg. Jeg trakk på smilebåndene dog, helt til det siste. Primært i hån, men likevel.