Snakker om signingsferd.
De høres ikke slik ut, men britiske Muse er et grasrotband i ordets fundamentale forstand. På utsiden av (det som er igjen av) «bransjen», avskrevet av den mer trendorienterte delen av popverdenen. De må med andre ord ha følt seg ganske OK i juni fjor, da denne CD'en/DVD'en ble innspilt i løpet av to kvelder på Wembley Stadium. Stadionet, ja - ikke arenaen.
Det er klart at et band som Muse kan, bør og skal gi ut et dobbelt liveabum. Dette var det perfekte tidspunktet - et slikt øyeblikk som bare kommer én gang i løpet av en karriere. Trioens (her forsterket med to musikere) voldsomme Yes-frontet-av-Thom-Yorke neo-progrock har aldri hørtes mer potent ut. Teatral inntil det latterlige, helt klart, bevrende hysterisk, men unektelig emosjonell, individuell, spesiell. Enormt grandiost. Den halvannen time lange DVD'en - en kromfiltret drøm, særlig i skumringen - vil for mange være hovedproduktet i denne fine, harde pakken. Men CD'en drønner tilfredstillende bombastisk av sted, den også.
Muse er elsk-eller-hat-musikk. «Haarp» er like fullt en triumf for all presumptivt «ukommersiell» musikk; et løfterikt bevis på at de merkeligste ting fremdeles er mulig i rock'n'roll.
ANBEFALTE KJØP: Nei, hør nå her. Her snakker vi alt eller ingenting.
MORTEN STÅLE NILSEN