«LANGE FLATE BALLÆR II»
HANDLER OM: De seks gutta i EdGarasjen er for lengst tilbake i hverdagen etter sin første runde med lange flate ballær. Denne gang slipper de ikke unna en øvelse i Heimevernet. I hverdagen sliter de med ting som ungepass og manglende sædavgang. Det er med andre ord ikke fot-ballær som er i fokus her. Okkesom skaper dette, pluss noen verbale misforståelser, uventet trøbbel i deres militære karriere.
Men gutta, med Petter («It goes better with Petter» blir etter hvert det nye amerikanske slagordet) i spissen, kan behandle maskiner med nennsomme fingre. Heldigvis for den amerikanske admiral Burnett (Don Johnson) og verden for øvrig, så håndterer Petter & Co en mulig atomkatastrofe med kyndig spisskompetanse.
DOM: Dette er så overdrevent at du nesten ikke tror det er mulig. Kanskje nettopp derfor må man med en blanding av hoderystende latter og mild oppgitthet akseptere måten regissør Zwart og hans team tar'n helt ut på. Vitser som jeg trodde gikk ut på dato i min barndom serveres med største selvfølgelighet og innlevelse. Bæsj klines utover til almen latter hos gutta i EdGarasjen, og plattheter serveres med en suveren selvfølgelighet. Det er ille dårlig!
Men i det dette ser ut til å krasjlande i de østfoldske skoger, blir det dreis på herr Zwarts actionkapasitet. Han svinger pisken effektivt og rister sammen en historie, som i sin grenseløse mangel på troverdighet, likevel har underholdende verdi. Han balanserer mellom det overdådig fjollete og det folkelig hysterisk komiske, og får nok en gang disse gutta til å gi fra seg en viss sjarmfull utstråling.
OK; det er til tider hoderystende platt og dumt. Men det som man likevel faller litt for, er filmens befriende uhøytidelige lekenhet. Bare det å hente inn Don Johnson vitner om ekstravaganse og humørfylt sinn. At dette vil bli megasuksess i Fredrikstad tar jeg for gitt, ettersom halve byen er med som statister. Og jeg vil ikke bli sjokkert om Zwart prøver en ny runde med kællane i EdGarasjen. Men det må være mulig å snekre sammen replikker som er bitte litt mer avanserte enn brorparten av de i «Lange flate ballær II».
Banens beste: Vesle Stella Zwart i rollen som toåringen Mie.