Man kan umiddelbart undres over nødvendigheten av å spille inn debutalbumet sitt på nytt bare ett år senere - var ikke Susanne Sundfør fornøyd med debuten? Her er den iallfall, i arrangementsmessig nedstrippet tilstand.
Kun gitar og tangenter danser rundt Sundførs imponerende vokalkraft, og det er bare å innrømme det med en gang; melodiene står faktisk enda bedre frem her. Dette er jo også en god låts ultimate test; ta vekk all staffasjen og se om melodien står seg. Det gjør de så til de grader på «Take One». Ikke bare det, det enkle og rene uttrykket forsterker faktisk følelsene på flere av låtene.
Ettersom Susanne Sundfør er norsk, er det gjerne melankolien som skinner enda mørkere enn på originalplaten, ikke minst har «The Waves», «Dear John» og påfølgende, nye «Interlude» noe enda mørkere og nesten tungsindig over seg. Aller klarest blir denne nocturne-følelsen på «Torn To Pieces». Her parafraserer Sundfør også melodilinjen til Harald Sæveruds «Kjempeviseslåtten», hvilket sammen med nevnte «Interlude» skaper et enda sterkere tilsnitt av klassisk musikk på «Take One» som både føyer helheten bedre sammen og som gir effektive, stemningsfulle ekstraverdier ved platen.
Et mer enn vellykket eksperiment som aller mest viser hvor utviklet Susanne Sundfør allerede er både som sanger og låtskriver.
ANBEFALTE KJØP: «Dear John», «I Resign», «Torn To Pieces», «The Dance» og «Gravity».
STEIN ØSTBØ