Det egentlige 1970-tallet
Enkelte innbiller seg muligens at 1970-tallet i Norge var punk, kraftrock, Nick Drake og andre spennende, snobbete ting. Drøm videre, søster. 1970-tallet var i beste fall Deep Purple, «Saturday Night Fever» og The Eagles' «Hotel California». Men mest av alt var det omtrent dette: Baccara, ABBA, Boney M, Tony Orlando, Terry Jacks, Rubettes og desslike, fremført av Gro Anita Schønn, Inger Lise Rypdal, Stein Ingebrigtsen og de mer «assosierte medlemmene» Jahn Teigen og Benny Borg på «Treff»-platene, utgitt i samarbeid med «ungdomsbladet» Det Nye. Praktisk for alle som ikke gadd eller hadde råd til å skaffe seg alle originalinnspillingene på singler. Til å begynne med var de internasjonale slagerne gjerne «gjendiktet» til norsk (synd den mildt sagt absurde vokalversjonen av «Popcorn» ikke er med her) - etter hvert som årene krøp mot 1980-tallet, tok man seg sjeldnere og sjeldnere bryet med dette.
Dag Spantells «Beatles» må sies å være en kitschklassiker. Ellers er disse ofte stive, usikre ikke-tolkningene av utenlandske hits mest av interesse for folk med et usunt nostalgioppheng. «Hits fra 70-tallet: De beste fra Treff-serien» er med andre ord en utgivelse primært av historisk verdi. Utrolig synd da, at EMI ikke har tatt seg bryet med å forfatte så mye som en introduksjonstekst om hva «Treff»-serien var for noe, enn si gi oss utfyllende musikerinformasjon eller gode bilder. Utilgivelig slapt.
MORTEN STÅLE NILSEN