Holder de virkelig på ennå?
Jo da, de kaller seg fremdeles Nord-Norges mestselgende band (har de ikke hørt om Madrugada?) og holder trofast på sin florlette dansepop. Tore Hansen kan fremdeles kunsten å finne refrenger som fenger på sin egen dialekt, men denne gangen er han skarpest på tekstsiden, enten det handler om falsk urbanitet, følelsesliv foran PC-en eller nye norske bands forkjærlighet for engelske tekster. Nå er hverken tekstene eller tonefølget oppsiktsvekkende originalt på noen måte, men de er svært inkluderende på samme treffsikre vis som det D.D.E. har bygd sin suksess på. Unit Five - bandet som har servert noen av de mest plagsomme (i positiv forstand!) norskspråklige balladene i norsk pop - står fremdeles for identifiserbar brukskunst som vil appellere til alle som har fulgt bandet trofast gjennom tretti år.
Og det er nå engang slik at veteraner som Unit Five ikke nødvendigvis skal redde en platebransje i krise, snarere ta vare på sine egne fans. Dét klarer Unit Five.
Anbefalte kjøp: «Ditt lys i livet», «Sahara 08», «Rakel» og «Tøffere på engelsk».
STEIN ØSTBØ