HANDLER OM: David er en ung og relativt sosialt utenforstående high-school-elev. Forelsket i en søt pike. Men misbrukt og kuet av en drittsekk av en alenepappa. Han har det ikke bra.
Men en dag oppdager han at han kan telekaste seg selv ut av enhver situasjon. Det vil si: Forflytte kroppen til hvor som helst ved hjelp av tankekraft.
David tror han er alene om sin «gave». Men, nei: Han er bare en brikke i et dødelig og hundreårelangt spill...
DOM: Joda, anslaget er godt. Verden blir lekegrinden. Og hvem har sagt at superhelter nødvendigvis må ha spandex-trikot?
Men filmen har tre store problemer: For det første blir hele filmopplegget litt for smått og hverdagslig, når det først «supert» skal være. For det andre: Hayden Christensen, som riktignok har vært ute i Star Wars før, er like levende som en mumie. (Jamie Bell og Samuel L. Jackson, derimot, leverer varene!) For det tredje: Det er en katastrofal mangel på humor - hele filmen igjennom.
Så det er ingen grunn til tankeløs telekasting til nærmeste kino på grunn av denne!
Denne filmen er kanskje likevel noe for deg hvis du likte: «X-Men»-filmene,