HANDLER OM: Dette er filmen om Hannah Montana/Miley Cyrus. For dem som ikke vet hva/hvem det er, er videre lesning bortimot nytteløs.
Likevel: Fenomenet er nesten uhyggelig veltilpasset Disney-vare, om den passelig «vanlige» skolejenta, som litt sånn «hemmelig» på kveldstid er popsuperstjerne. Historien og oppbyggingen har først og fremst skjedd gjennom TV. Men dette er en seddelpresse på mange felt. Som, for eksempel, en hysterisk konsertturnè, som denne filmen stammer fra.
DOM: Selvfølgelig kan et voksent menneske bli lettere kvalm av at det tydeligvis stadig - og med uforminsket styrke - går an å medieskape og kalkulere inn hysteri idoldyrkelse av dette format. Men fenomenet er velkjent gjennom tiår, med skiftende titler og personer. Men stort sett samme formel.
Likevel: Filmen er slett ikke dårlig. For de relativt få som får se den (det er ikke så mange kinosaler i Norge beredt for tredimsnejonsl visning), vil den fungere velsmurt på egne premisser som oppfyllelse av den ultimate amerikanske drømmen.
Jenta i sentrum er både frisk, uredd og flink. Det er lite vammlet spill på ungpike-sex, tross alt og heldigvis. Miley Cyrus (hun er faktisk datter av 90-talls-c&w-helten Billy Ray «acking-breaking heart» Cyrus). Hun virker som en trivelig og sympatisk jente, riktig den flotteste rollemodell for en «bestevenninne» og «vanlig ungdom» - som virkelig slår igjenom. Og her ligger mye av hemmeligheten: Kan hun, kan mange, mange flere - virker det som!
Det er selvfølgelig en løgn. Og et streif av ettertankens alvor lar seg ikke skjule: Måtte Miley Cyrus for alt i verden slippe skjebnen til forrige ferdigpakkede Disney-ungpikedrøm: Britney Spears.