HANDLER OM: En studentteatertrupp engasjerer seg i motstandskampen mot japanerne i Shanghai under Andre verdenskrig. Unge Wong Chia Chi (Wei Tang) går i gang med den møysommelige prosessen det skal vise seg å være å lokke landsforræderen Yee (Leung Chiu Wai) i "honningfellen".
DOM: Filmer om kompliserte seksuelle forhold mellom to fiender på hver sin side i krig, har vært laget før. Men jeg kan ikke huske å ha sett noen fullt så lekre som denne asiatiske varianten.
«Lust, Caution» er lang (den kunne saktens ha gjort seg som en miniserie i tre deler på TV) - to og halv time - og bruker mye tid på å komme ordentlig i gang. Underveis kan det til tider virke som om Tang Weis mildt sagt severdige små smil er filmens fremste beholdning. Selve historien er nemlig ikke påfallende original.
Når sexscenene introduseres, blir «Lust, Caution» med ett en annen, og mye mer kraftfull, film. Det er ikke det at de er så «vakre» akkurat; erotikken her har klare overtoner av brutalitet og sadomasochisme, men intensiteten er enorm, filmen bykser til og begynner å dirre, skuespillet er hudløst på en måte som tar pusten fra deg mens det står på. Det er både modig, uventet og virtuost gjort.
Ang Lees retur til Asia dreier seg med andre ord om noe som i tiltagende grad ser ut som en rød tråd i filmografien hans: Sex. Innimellom filmene som utforsker dette temaet, synes Lee oppsatt på å lage én av alle andre typer sjangerfilmer også, fra superheltfilmer («Hulk», 2003) til kostymedramaer («Sense And Sensibility», 1995). Men det er på dette mer personlige feltet han stadig viser mestertakter.
«Lust, Caution»s sjanse til å finne et stort publikum her i vest er sannsynligvis ikke veldig god, trass i at den låner «noir»-triks fra amerikansk 1940-tallsfilm og hele veien er ekstremt velspilt. Men det er løfterikt at Ang Lee ikke bare fortsatt interesserer seg for, men også faktisk fremdeles får laget, «mindre», men større filmer som dette.