HANDLER OM: Tre syngende ekorn gjør suksess i popbransjen.
DOM: «The Chipmunks» har røtter så langt tilbake som 1958. Ross Bagdasarians langtannede helter har gjort det skarpt på tegnefilmer på TV - spesielt på 60- og 80-tallet, og spesielt i USA. Det skulle ikke mer enn et lydbånd, avspilt på for hurtig hastighet, til.
Nå har noen fått den lyse ideen å hensette The Chipmunks - som i 2008 høres ut som en «autotune»-assistert vokalinnsats av Cher, cirka «Believe» - til den moderne Hannah Montana-æraen, og få levende mennesker til å spille mot dem. Dette går i første rekke ut over Jason «My Name Is Earl» Lee, hvis mangel på karriere som låtkskriver får et puff i ryggen da Alvin, Simon og Theodore - for de heter så - finner frem til ham. Ekornene blir signert av en sleip plateselskapsmann, blir stjerner, blir korrumperte av suksessen - og så videre.
Jeg tipper den jevne norske femåring vil ha begrenset utbytte av denne erkeamerikanske, sjarmløse unnskyldningen for å selge leketøy. «Alvin og gjengen» jobber så bevisst med å modernisere de tre små gnagerne, at den kjapt mister all genuin kos av syne.