Onlinespill har en lei tendens til enten å foregå i magiske, alvebebodde middelalderverdener eller i futuristiske fremtidsunivers med laserkig, romferger og slikt.
I så måte er «Pirates of the Burning Sea» et friskt vindpust i de litt slitte onlineseilene, her er det historisk realisme som gjelder. Skal man tro spillet er nemlig noen epoker i verdenshistorien så spennende at verken grønne orker eller enda grønnere marsmenn er påkrevd.
Året er 1720 og handelen mellom de nyetablerte europeiske koloniene og deres respektive moderland når nye høyder. I Europa er etterspørselen etter eksklusive varer som kaffe, sukker, bomull og gull i eksplosiv vekst.
Men i de forlokkende og potensielt profitable farvannene lurer pirater, krig og når du minst venter det, den spanske inkvisisjonen.
I «Pirates of the Burning Sea» kastes du inn i kolonisamfunnet som handelsmann, marineoffiser eller kaperkaptein fra enten Spania, Frankrike eller England. Alternativt kan du justere øyelappen, børste av trebenet og påta deg rollen som renspikket pirat. Uavhengig av hva du velger vil kanonader og kløktig navigasjon bli det mest sentrale i livet til din nyskapte kaptein.
Sjøslag er nemlig selve flaggskipet til «Pirates of the Burning Sea». Da snakker vi ikke et hvilket som helst flaggskip heller, men et 127-fots linjeskip i «Sovereign»-klassen. Med andre ord byr sjøslagene på en av de beste og mest engasjerende spillopplevelsene jeg noensinne har hatt i et onlinespill.
Den taktiske valgfriheten er imponerende. Skal du for eksempel forsøke å utmanøvrere motstanderen og borde skipet hans, navigere hurtig og taktisk for å holde deg utenfor skuddholdet til hovedkanonene eller legge deg bredside mot bredside og tvinge ham i kne med ren og skjær makt?
Alt fra ammunisjonen du slenger i kanonene dine, vindretningen og skipsklassen din til mannskapets moral, størrelse og ferdighetsnivå har betydelig innvirkning på kampforløpet og hvilken taktikk du helst bør velge i de ulike situasjonene.
Allikevel er det hele forbausende oversiktelig og enkelt å forstå, selv for nybegynnere.
Økonomien er det ikke fullt like enkelt å få kontroll på, men den er da også svært dyp og omfattende. Lange produksjonskjeder, fabrikkkonstruksjon, handel og spillerdrevet økonomi er stikkord i et system som så langt ser ut til å fungere svært bra. Allerede er det spillere med handelsskip som betaler spillere med krigsskip for eskorte inn i områder med høy pirataktivitet.
Akilleshælen til «Pirates of the Burning Sea» blottgjøres når du hopper ut av skipet ditt for å bedrive litt god, gammeldags nærkamp. Brukergrensersnittet likner riktignok litt på det man finner i «World of Warcraft», men er på ingen måte i samme vektklasse.
Det er den sedvanlige klikk- og vent affæren, men i motsetning til sjøkampene er det hele både forvirrende, klumsete og overfladisk.
Nærkampene ved skipsbording er ikke så altfor ille, derimot er oppdrag til fots ensformig og kjedelig. Heldigvis er slike rimelig begrensede, men det som skulle være en velkommen pause i sjøkampene ender opp som et unødvendig irritasjonsmoment.
Det skal dessuten sies at «Pirates of the Burning Sea» ikke passer for alle. Her er ingen grotter eller bosser, det er komplisert og har en bratt læringskurve.
For de som derimot er villige til å holde stø kurs gjennom den første stormen, venter blikkstille, krystallklart vann på andre siden.
PS: «Pirates of the Burning Sea» er et online rollespill. Etter den første måneden med spilling, som er inkludert når du kjøper spillet, må du betale månedlig abonnementsavgift.