Norge har fått sin Sade.
Slik låter det i alle fall på innledende «Apron Strings» - en glidende, oppjazza og organisk soulpoplåt (med en uforlignelig Geir Sundstøl på dobro) hvor Beate Slettevoll Lechs stemme smyger seg rett inn i intimsonene.
Selv om stemmen hennes var farlig sensuell allerede da hun utgjorde Folk & Røvere med Ulf Nygaard, synger hun med større modenhet og vokaldybde enn noen gang før, nesten som en melodisk og forførerisk Sidsel Endresen på sitt beste, og stemmen gis god plass i et silkemykt lydbilde som er skapt for stearinlyskvelder.
De instrumentale innfallene er mange og gjerne genreforvirrede, men aldri ødeleggende, og skaper en groove som kan være fascinerende Stevie Wonder'sk samtidig som hun er helt nær og nede - hør bare India. Arie-duetten «Self-fulfilling» med overraskende bluesharpesolo fra Arne Rasmussen.
Og hadde Donald Fagen sunget «Viscous Ocean» hadde den glidd rett inn i Steely Dan-katalogen! «Belvedere» er i det hele tatt en overlegen stemningsskaper fra en ung artist som med rette nå fortjener å ta skrittet helt frem i bevisstheten til et kvalitetssultent publikum.
En mer kjærlig hyllest til populærmusikkens røtter har ikke vært fremvist i Norge siden Kristin Asbjørnsens på mange måter nær beslektede «Wayfaring Stranger» - dette er en lykkepille i februar!
ANBEFALTE KJØP: Her finnes ikke et svakt øyeblikk.
STEIN ØSTBØ