Klart definerte spillbarhetsrammer til tross: Spill som «Geometry Wars» og «Blast Factor» har demonstrert at det fremdeles er mye moro å hente ut av en genre «Asteroids» etablerte på tampen av 70-tallet.
Men «moro» er ikke det eneste ordet man kan bruke for å beskrive Playstation Network-spillet «Riff: Everyday Shooter». Man må legge til ord som «unikt», «behagelig» og «musikalsk».
Ja, det er fremdeles et arkadeskytespill jeg snakker om, et spill hvor du plaffer løs på fiendtlige former som kommer i bølger mot den vesle dingsen du styrer. Høyre stikke styrer bevegelsene til «romskipet» ditt, mens venstre stikke styrer strømmen av kuler.
Det er den musikalske innpakningen og den nydelige og interessante visuelle stilen som gjør at «Riff: Everyday Shooter» skiller seg ut. Hvert av de åtte svært forskjellige brettene er også en gitarlåt, og det du gjør på skjermen påvirker denne låten.
Spillet har ingen «pow-pow» eller «kaboom»-lyder, i steden bidrar du med akkorder og riff når du ekspederer fiender. Det blir med andre ord en slags jam session mellom deg og Jonathan Mak, spillets designer. Opplevelsen skapes i fellesskap, og her er inspirasjonen fra spill som «Rez» og «Lumines» tydelig.
Du må tilpasse deg nye måter å spille på for hver av de åtte låtene, og jo mer tid du bruker, jo mer samspilt blir du med låten. Men det er heldigvis ikke like umulig vanskelig som mange andre spill i denne genren, selv om du møter betydelige utfordringer innimellom også her.
«Riff: Everyday Shooter» lever i grenselandet mellom pur skyteunderholdning, det kunstneriske, det hypnotisk meditative og det musikalske.
Uimotståelig sjarmerende, rett og slett.
PS: Kommer i salg på Playstation Store (onlinebutikken til PS3) i februar.