HANDLER OM: Unge Hallam Foe er overbevist om at den attraktive stemoren hans hadde noe med den biologiske morens død å gjøre. Ikke før har hun, altså stemoren, forført ham, før Hallam forlater barndomshjemmet for å søke lykken i byen. Der kommer han over en ung kvinne som er forbløffende lik moren han mistet, og begynner sporenstreks en utstrakt kikkervirksomhet fra byens hustak.
DOM: Ødipusforviklinger av solid kaliber i denne sjarmerende, om enn usannsynlige og lett impresjonistiske «liten gutt i en stor verden»-fortellingen. Barnemannen Hallam Foe gestaltes av Jamie «Billy Elliot» Bell, hvis sjenerte, merkelige sjarm er den viktigste årsaken til at dette blir noe såpass sjeldent som en både erotisk, eksentrisk, original og søt film om bedøvende stor sorg; en «ungdomsfilm» for voksne, komplett med et lydspor stappet til randen av skotsk indiepopmusikk. Det er i det hele tatt vanskelig å forestille at det ville ha vært noen vits i å lage denne filmen uten ham. Så kan man diskutere hvorvidt dette er en styrke ved Jamie Bell, eller en svakhet ved «Tilfellet Hallam Foe».