HANDLER OM: Tommi er en stillferdig og ensom guttunge, som deler hverdagen med en temperamentsfull far og en pubertal storesøster. Mogen er full av anger og angst, ettersom hun stadig forlater familien for å leve samme med andre menn. Hennes tilstedeværelse skaper øyeblikk av lykke og dyp sorg -hos alle.
DOM: Det hyles og skrikes, sårende ord flyr veggimellom i den trange, lille leigligheten der Tommi og familien holder hus. I Norge hadde vel barnevernet blandet seg inn. I det italienske dagligliv er nok toleransen for familiært ord gyteri litt høyere...
Det slående i dette smått kaotiske maset, er at sårheten, sjalusien, fortvilelsen og ikke minst forvirringen som følger av turbulent familieliv, er så åpenhjertlig skildret. Alt er sett fra guttens ståsted. Som tilskuer lider du med i hans stille sorg, og du skjønner hans behov for å skygge unna.
Samspillet mellom far og sønn (Rossi og Morace) er sterkt og gripende; en beinhard skildring av en far som så gjerne vil være en kjærlig far, men som i blant krever at sønnen skal opptre på de voksnes premisser. Det er scener som skjærer i en morshjerte. Alessandro Morace er en hjerteknuser av dimensjoner.
Midt i det som grenser mot det anmasende, ligger en varem, melankolsk og kjærlig tone i bunn.