HANDLER OM: Otilia og Gabita er romvenninner på et rumensk skoleinternat i 1987. Gabita er gravid, og vil ta abort. Otilia trår til - i et land der abort er strengt forbudt, totalovervåket, styrt av ststemets menn og det villige tjenere.
DOM: En fjetrende filmopplevelse! Utrolig rik, gnagende tragisk, oppløftende i sin beskrivelse av menneskelig styrke, utmattende i sin registrering av virkningen av det totalitære samfunn, totalt avdekkende av menneskers hang til grådighet og maktmisbruk.
Noe av det mest virkningsfulle i hele filmen, er dens tilsynelatende mangel på følelser. I en nesten dokumentarisk form registreres det hastig og «nøytralt» hvordan Otilia gjør alt som er nødvendig for å gjennomføre sitt forsett. Hun er utvilsomt filmens «heltinne» - uten et øyeblikk å bli glorifisert. Hun vet bare så inderlig vel hva som må til i denne umenneskelige slalomkjøring gjennom systemenes og den menneskelig dårlighets irrganger. Hun har det heller ikke lett; hennes gravide venninne er slett ikke av samme helstøpte utgave som henne selv.
Stemningen i filmen er utsøkt og grått hverdagslig. Og hele følelsesspekteret - som blir ufattelig sterkt gjennom sin smålåtne langtidsvirkning - befinner seg innenfor de gitt rammene.
Nei, det er verken oppløftende eller særlig gledesgivende, dette her. Men her, på slutten av året, har vi fått en av filmårets aller, aller beste og mest intrengende filmer.