HANDLER OM: Annie er 21, flink, ferdig med skolen, men grunnleggende usikker på fremtiden. Nærmest tilfeldig ramler hun inn i en jobb som «nanny» (barnepike m utvidede plikter) i en iskald og søkkrik New York-familie, der det synes som bare familiens seksårige sønn - til nå - har overlevd som sunt individ. Annie er beskjeden og lettskremt. Men hennes anlegg og interesse for antropologiske studier, gjør at hun bestemmer seg for å ta en «studieår» blant de «rike & ulykkelige».
DOM: Ja, ja - det er mye parodi her. Men nok en kjerne av villet alvor, om rike, bortskjemte, overfladiske, grunnrike og søkk uinteressante amerikanere. Men alt er som forventet - helt som forventet: Annie har hjertelaget, Annie har visdommen, Annie har kjærligheten. Spørsmålet blir bare når hennes store innsikt skal skylle inn som livsfrelse over de hjerteløse idiotene. Og: Joda, det kommer.
Scarlett Johansson er et litt for uinteressant, mumlende offer alt for lenge. Laura Linney er mer effektiv som husmoren: En istapp. Men også et tydelig offer. Som oftest interessante Paul Giamatti, er bare en klisje som familiefar og pengeskaffer. Sangeren Alicia Keys var jo nylig i Oslo som Nobel-artist. Her spiller hun del livsglade, men ellers nokså ubetydelige, Annie-venninnen.
Alt i alt: Helt gjennomsnittlig, middels interessant, middels gjennomført, middels moralsk, middels god. Og litt sentimental.