HANDLER OM: Trafikkpolitikvinnen Kenza er forelska i leiemorderen Kamel. Deltidsprostituerte Souad holder fest i leilighetene der hun er vaskehjelp. Unge Hicham har et desperat ønske om å rømme til Europa. De lever alle i det moderne Casablanca, en støyende, farlig by som har funnet sin egen rytme - i skjæringspunktet mellom Nord og Sør.
DOM: Handlinga er ikke det viktige her. Den er relativt uinteressant, og kommer uansett kjapt i bakgrunnen for det visuelle. Filmen er overtrukket med en leken bruk av virkemidler. Koreografien er vakker, innimellom er scenene til å miste pusten av. Det skapes en moderne poesi i byens bevegelser: I en rundkjøring, et kjøpesenter.
«WWW» harselerer med klassiske filmtemaer og bruker en surrealistisk musikkvideoestetikk for å si noe om livet i dagens Casablanca. Den nordafrikanske byen preges av en slitasje mellom impulser fra Nord og Sør, og filmen føyer seg således inn i en rekke av flernasjonale mosaikkfilmer som tematiserer den «globaliserte tidsalderen», som for eksempel fjorårets «Babel».
Personene i filmen lever mellom drømmene sine og den ofte absurde, brutale virkeligheten. Der infrastruktur mangler, har de måter å få livet til å gå rundt: De organiserer buss- og telefonleie, finner sine fristeder på forlatte tak og i tomme leiligheter. Og hele tida er Casablanca tilstede, i et brus av lyd og bevegelse.
Regissøren har dårlig kontroll på virkemidlene, og som nevnt er det så som så med historien. Dette er en smal kunstfilm som grenser til å passe best på en utstilling. Samtidig er den frisk, utfordrende og kompleks. Du veit om du er en sånn en som vil like det her.
SILJE BEKENG