Vi snakker «old school», adrenalinpumpende action i lynkjapt tempo med machomenn og absurde våpen som ledsagere. Og etter utallige skytespill som lener mot mer langsom, realistisk og kompleks action, er det faktisk en befrielse.
Her får du et knippe brett skreddersydd for henholdsvis «deathmatch», «team deatchmatch», «duel» og «capture the flag» (med og uten kjøretøy). Et heseblesende kuleregn hvor en dyp, barsk røst proklamerer belønninger som «headshot», «monster kill» og «shaft master».
Jeg kjenner nesten håret på brystet vokse i takt med adrenalin-nivået. Nydelig.
Kjernen i «Unreal Tournament III» er derimot «Warfare»-moduset, som blander de to tidligere favorittene «Assault» og «Onslaught». Her er bruk av taktikk og diverse kjøretøy på enorme brett essensielle for seier, uten at spillet mister sitt enestående machopreg.
Kjøretøyene du kan bruke er enten fra Axon (modifiserte versjoner av de du fant i «Unreal Tournament 2004») eller fra Necris-rasen. Menneskelig sci-fi-teknologi i kamp mot fantastiske, forskrudde og skremmende farkoster med buktende tentakler.
Jeg er ikke sikker på hvor godt de forskjellige kjøretøyene er balansert ennå, slikt tar jo gjerne litt tid i denne typen spill, men jeg kan i alle fall skrive under på at kampene er en fryd for øyet. I tillegg til å være ekstremt underholdende.
Og jeg tar forbehold om at det er nettspilling du eventuelt kjøper dette spillet for. Enspillerdelen er nemlig tragisk dårlig.
Som den pleier å være i denne typen arenabaserte skytespill, forsåvidt, men Epic Games har forsøkt å lage en historie som gir det hele kontekst denne gangen, noe de mislykkes med.
Kamp mot datastyrte motstandere i spill som dette er bare ikke særlig gøy, og en pinlig harryhistorie gjør det ikke akkurat morsommere. Snarere tvert imot, vil jeg påstå.
Men dette handler altså om nettspilling, om den herlige opplevelsen av å konkurrere med og mot andre i sporten «skyt først, still spørsmål senere».
Det handler om å lære deg hvert eneste våpen, hvert eneste brett og hvert eneste kjøretøy ut og inn - helt til du handler uten å tenke og lar kampfølelse og teft for gørr styre hender og føtter.
Det å komme dit er en magisk opplevelse, og jeg føler meg rimelig sikker på at «Unreal Tournament III» har alt som skal til for å fremkalle denne magien. Det byr på både umiddelbar tilfredsstillelse og dybde i kraft av stadig voksende forståelse for hva som skal til for å få has på de du konkurrerer mot.
Samtidig føles både våpnene, kjøretøyene og brettene... «riktige», i mangelen på et bedre ord. Det er substans i det absurde.
Og da mener jeg det blir feil å trekke for en meningsløs enspillerdel.
PS: PC-versjonen av spillet er i salg fra i dag. PS3-versjonen kommer ut i USA før jul og i Europa like over nyttår. En versjon til Xbox 360 er ventet en stund etter det igjen.
Minimumskrav: Windows XP SP2/Windows Vista, 2 GHz prosessor, 512 MB RAM, Nvidia 6200/ATI Radeon 9600 skjermkort, 8 GB ledig harddiskplass.
Anbefalt: 2,4 GHz Dual Core prosessor, 1 GB RAM, Nvidia 7800GTX/ATI x1300 skjermkort, 8 GB ledig harddiskplass.