Captain Poon har brukt to år på å finpusse sitt Bloodlights-prosjekt, etter at Gluecifer sa takk for seg.
Det skaper forventninger, forventninger som dessverre ikke helt innfrir, selv med eks-Monster Magnet-gitarist Phil Caivano som produsent.
Musikalsk har ikke kapteinen tatt altfor lange steg til siden fra gamlebandet. Bloodlights har beholdt både energien og melodilinjene fra Gluecifer, men mangler den struttende autoriteten som sistnevnte forlot norsk rock med for to år siden.
Akkurat det skyldes ikke bare et mer labert låtutvalg, men også at Captain Poon som sanger helt mangler den sviende arrogansen og selvtilliten som Biff Malibu avleverte sin vokal med. Men også i sammenligning med andre vokalister i samme genre faller Poon dessverre gjennom - kanskje er det derfor at stemmen hans er mikset så irriterende langt bak gitarveggene at han altfor ofte drukner?
Lyspunkter finnes, ikke minst i den mer luftige Motörhead-pastisjen «Hammer And The Wheel», men Bloodlights har et stykke å gå før innsatsviljen og stå på-humøret slår ut i full blomst på plate.
Anbefalte kjøp: «Hammer And The Wheel», «Addiction», «Bloodlights», «Easy Target».
STEIN ØSTBØ