Tredjealbumet har sin skjerv hjerneknusende riffrockere - «Immigrant Song», «Celebration Day», «Out On The Tiles»; samt den kanskje best av bandets lange, langsomme bluesøkter, «Since I've Been Loving You».
Men i sin tid ble «III» ansett som en merksnodig venstresving, og noe av en kommersiell nedtur.
Bandets svært originale, men varme og respektfulle omgang med tradisjonelle rurale musikkformer har imidlertid skjenket dette modige, egenartede albumet stor respekt og kjærlighet i ettertid, og er i dag noe av grunnen til at Led Zeppelin aldri blir nevnt i samme åndedrag som - åh, Uriah Heep, for eksempel. «III», hovedsakelig skrevet i en hytte på den engelske landsbygda, skiller klinten fra hveten - og gjør det via kvaliteten også Bob Dylan fant i folkemusikken: «Nothin' but mystery».
Som den tradisjonelle musikken selv, har den overlevd tidens tann med absolutt bravur.