Monsteret finner for alvor føttene sine, og det på et album som ble spilt inn mer eller mindre på rømmen under bandets fire (!) USA-turneer i løpet av sitt første leveår.
Omslagsbildet, med bandet i tyske Luftwaffe-uniformer, er omtrent like unødvendig usubtilt som den lange orgasmesekvensen i «Whole Lotta Love» og den ufine «gammel sort bluesmann»-imitasjonen i «Bring It On Home».
Men det er simpelthen ikke mulig å krangle med riffoverskuddet i låter som «Ramble On», «Heartbreaker», «What Is And What Should Never Be» og de to allerede nevnte. «Thank You» er det vakre unntaket fra «la oss bombe dem tilbake til steinalderen»-regelen. Men mest av alt er «The Brown Bomber», som platen kalles blant venner, luftgitarlydsporet fremfor noe for et par-tre generasjoner kvisete, testosteronstinne gutteromsrockere.
MORTEN STÅLE NILSEN