Dette er, isolert sett, et helt fantastisk selvsikkert og slående debutalbum. Proto-punkilderen «Communication Breakdown» viser at bandet kan gjøre kort, kjapt og rasende, «Good Times Bad Times» viser at de kan gjøre pop, «Babe I'm Gonna Leave You» og den evige konsertfavoritten «Dazed And Confused» viser med all mulig tydelighet at de allerede her fikser det episke «lys og skygge»-spillet som gjennom hele karrieren skulle komme til å skille Led Zeppelin fra så godt som alle konkurrentene deres.
Purunge Robert Plant er ikke helt seg selv ennå, og var visstnok i fare for å få fyken i kjølvannet av denne første platen. Men ensemblespillet er bunnsolid, og platen er bedre innspilt enn nesten alle andre plater fra 1969. Dette er {euro}ikke Led Zeppelin-albumet man først griper etter i 2007. Men det er mest fordi de skulle lage enda bedre plater senere.
MORTEN STÅLE NILSEN