Keys låser opp åpne dører.
Det er hele fire år siden sist Alicia Keys ga ut et studioalbum. Ikke så ung og lovende lenger, altså, men sånn sett er hun i ferd med å innhente seg selv - debutplaten hennes hørtes aldri ut som om den kom fra en 21-åring, og gammelmodig musikk skåret ut av treverk har vært hennes varemerke siden dag én.
«As I Am» låter, slik tittelen antyder, omtrent nøyaktig som forventet: Keys er mer enn tilfreds med å lage en forsøksvis autentisk variant av pianodrevet syttitallssoul, noe hun behersker bra. Samtidig tar man seg i å savne sterkere spor av personlighet, og det hadde ikke skadet med flere aha-opplevelser à la «You Don't Know My Name» heller.
Platen er hovedsakelig produsert av Keys selv, noe som får en til å tenke på læresetningen om at hvis du er din egen advokat, har du en dum klient. Sikkert er det i hvert fall at dette er lyden av en artist på stedet hvil, som burde tatt et steg videre nå. Heldigvis har de fire årene generert akkurat nok gode sanger til at vi lar dette passere.
ANBEFALTE KJØP: «Go Ahead», «No One», «Wreckless Love», «Sure Looks Good To Me»
THOMAS TALSETH