Helinstrumental filmmusikk fra Nick Cave.
Kan et stemmeløst Cave-album bli interessant? Vel, bare delvis. Med fare for å gjenta meg selv i det kjedsommelige, så fungerer filmmusikk aller oftest best når den ledsager bildene fra filmen. Dette gjelder i enda større grad for disse to bandkompisenes nye plate enn tilfellet var med musikken til «The Preposition» for halvannet år siden. Lydbildet er enda mer dvelende og melankolsk denne gangen, fela til Warren Ellis enda mer forsiktig og Nick Caves piano tangerer til tider new age-mystikk. Det lille som er verdt å ta med seg fra denne filmusikken er til gjengjeld ulidelig vakkert, ikke minst avsluttende «Song For Bob».
ANBEFALTE KJØP: «Another Rather Lovely Thing», «Carnival», «Destined For Great Things» og «Song For Bob».
STEIN ØSTBØ