HANDLER OM: To passelig nerdete kompiser fra videregående må miste svenndommen før de kan bevege seg videre i livet. De rette damene finnes for deres begjærslørede blikk. For å komme til bunns i sakene, melder de seg frivillig til å skaffe alkohol til en kjempefest. Det må vel være en passende måte å bli superhelter på?
DOM: Historien er simpelthen like dum som omtrent en million tidligere amerikanske highschool-komedier. Likevel skårer den himmelhøyt mye bedre. Det er fordi filmen er gjennomført med intelligent dumskap, utsøkt troskyldig skittpreik, flommer av nesten vakkert konsekvent griseprat; kort sagt med en autentisitet jeg ikke kan huske å ha sett i denne typen film tidligere.
Det handler om virkelige typer, knallgodt observert, til dels ufattelig godt sydd sammen. Og med et par komiske vrier som det virkelig lukter klasse av.
Uansett hvor grisete og ubehjelpelig-pubertile filmer som dette er, må de nødvendigvis ha et romantisk element. Det vil si: Uansett hvor håpløst gutta ser ut/oppfører seg, må det være håp for dem om både få seg et knull og blir noe klokere. I den rekkefølgen.
«Superbad» har også dette elementet på plass, selvfølgelig. Men også dette er ufattelig presist og godt turnert, vittig, innsiktsfullt og uten å bli hverken kjønnsfascistisk eller egentlig spekulativt.
Relativt imponerende, spør du meg!