Potensiell skandinavisk klassiker.
Svenskene er i ekstase over finsk-svenske Järvinen. Musikkmagasinet Sonic synes dette er «den fineste, mest personlige og forløsende svenskspråklige popdebuten» siden Håkan Hellströms «Känn ingen sorg för mig Göteborg». Og det er ikke vanskelig å henge seg på hylekoret.
Järvinen har nemlig plugget inn i den svenske indiepopestetikkens sentralnervesystem, og laget en plate som formelig spruter av karakter. Med hjertedøren på vidt gap, en nesten spektakulær meloditeft og tekster som påkaller gåsehud, sunget av en stemme så fager at man får et instinktiv behov for å gi den en klem.
Det er hovedsakelig akustisk instrumentert, med kløktig bruk av folkrock og subtile jazzelementer. Resultatet er noe av den deiligste popmusikken du får høre i høst, og avslutningssporet «Kom hem» er så trist og vakkert at tiden stopper fullstendig hver eneste gang man hører det.
ANBEFALTE KJØP: «Götgatan», «PS, Tjörn», «Kan du gå», «Svensktalande bättre folk», «Kom hem»
THOMAS TALSETH