(
Lyden av daukjøtt.
Det eneste som er imponerende ved Backstreet Boys for tiden er utholdenheten. De har faktisk holdt på mer eller mindre helt siden boybandenes gylne epoke på nittitallet, riktignok uten å være i nærheten av den samme populariteten som da, men likevel har de aldri gitt opp. For undertegnede kan de for så vidt gjøre nettopp det. Backstreet Boys anno 2007 presterer å låte klin likt gjennom fjorten låter - låter som er melodiøse nok, men som fullstendig mangler variasjon og dynamikk til at man som lytter makter å skille dem fra hverandre. Det er ingenting her som tyder på at gutta har tatt et modent skritt videre både i alder og uttrykk, slik intensjonen har vært. «Unbreakable» er dessverre masseprodusert, glattpolert middelmådighet på sitt verste.
Anbefalt kjøp: «Inconsolable» - da har du hele skiva, egentlig.
STEIN ØSTBØ