Mye på hjertet, mindre å fare med.
Eagles har ikke gitt ut ny musikk på 28 (!) år, men når det først skjer slår de ordentlig til med tyve låter og dobbelt-CD. Denne mangelen på selvkritisk redigering er ganske irriterende, for «Long Road Out Of Eden» kunne blitt et utmerket enkeltalbum med en klar tematisk overbygning. Anslagene er gode - det er mange låter her som beviser at Eagles fremdeles har brodd - men den lange reisen ut av Eden blir rett og slett for lang. Det starter så bra på CD1; «No More Walks In The Wood» avslører at de klassisk myke Eagles-harmoniene er intakt, «How Long» er en vellykket oppdatering av countryrockens største øyeblikk, deres egen «Takin' It Easy», mens lekne «Busy Being Fabulous» har strøk av «The Long Run» over seg. Men så forsvinner Eagles inn i flere spor av anonyme ballader og vestkystrock som de har gjort mye bedre tidligere i karrieren. Utover på CD2 gjentar denne følelsen seg nok en gang, etter en mørk, dyster og politisk skarp åpning med den ti minutter lange tittellåten. I stedet for å bli et gledelig gjensyn med en god, gammel venn, har «Long Road Out Of Eden» dessverre blitt et flyktig møte med en gammel bekjent - det er hyggelig å møtes, men dere har ikke lenger så mye å fortelle hverandre.
ANBEFALTE KJØP: «No More Walks In The Woods», «How Long», «Busy Being Fabulous», «I Don't Want To Hear Anymore», «Long Road Out Of Eden» og «Somebody».
STEIN ØSTBØ