Bugge alene
Det er en elegisk og ettertenksom grunntone over Bugge Wesseltofts første soloalbum. Hver ansats, hver melodisk figur, hver en antydning til groove får rikelig med plass. Bugge antyder, stiller spørsmål, observerer og gir lytteren rom. Det virker delvis som han søker etter røtter, etter noe som holder over tid.
I «DeIMAGER» blir et sparsomt folketoneaktig uttrykk et effektivt filter mot flimmer og kaos, i «YOYK» blir Mari Boines stemme og tromme fartøy i en eksistensiell musikalsk reise.
Samtiden er til stede med all sin smerte og forvirring. «Wy» er en melankolsk og besk kommentar til verdens kriger med sammenstilling av president Bush tomme maktspråk og en kongolesisk kvinnes smertefulle fortelling fra krigssonen. Glimt av lys sprekker opp i det mørke og alvorlige, som i «FOT».
Dette stramt komponerte albumet er en viktig veiviser i samtidens mangslungne og tidvis overflatiske musikkliv.
CARL PETTER OPSAHL