«Crash Bandicoot» var det nærmeste den gamle Playstation-maskinen kom en maskot, slik Nintendo hadde Mario og Sega hadde Sonic. Etter å ha dukket opp i en rekke underholdende spill, har det vært stille fra den lett maniske reven i noen år.
Nå brytes stillheten i «Crash of the Titans».
Den onde Dr. Cortex har fanget dama til Crash, og Crash må redde henne. Som i de klassiske spillene i serien, går Crash gjennom en fast rute på hvert av de tyve brettene, og må bekjempe fiender og hoppe veggimellom for å komme i mål.
Det unike i «Crash of the Titans» er at det dukker opp svære fiender etter hvert, som Crash kan kontrollere med en spesiell maske. Hver fiende har unike krefter, slik at variasjonen fra brett til brett blir stor.
Konseptet og det spilltekniske er relativt gammeldags, men spillet føles bra, mye på grunn av sjarmerende dialog, grafikk og kontroll. Det hele føles som et kvalitetsprodukt. Et kvalitetsprodukt som hele tiden minner om veldig mye annet du har spilt før, men friskt og moro allikevel.
At PS2- og Wii-versjonen er på norsk, med bra oversettelse, er også et stort pluss.
«Crash of the Titans» er et plattformspill som til tross for mangel på dybde byr på massevis av underholdning. Et artig spill som man trygt kan gi til barn.
PS: Testet på Wii og PS2. Den eneste forskjellen mellom disse er at Wii-versjonen bruker bevegelsessensoren til enkelte bevegelser, og at man kan sette hatter og barter på figurene i filmsekvensene om man kjeder seg, noe som er overraskende moro.