Samtidig med at Joni Mitchell gir ut «Shine», hennes første plate med originalmateriale på ni år, er Herbie Hancock der med «River», med fortolkninger av hennes tidligere låter. Man kan mistenke at slu markedsføring ligger bak dette, særlig med en stjernespekket gjesteliste som inkluderer Tina Turner, Leonard Cohen og Norah Jones. Men Hancocks prosjekt er så bra at det spiller ingen rolle.
Sangen er grei nok, men det er i det instrumentale at Mitchells låter virkelig funkler.
Behandlet av Hancock, Wayne Shorter og Dave Holland får materialet en meditativ klarhet som simpelthen er deilig å lytte til. Her er en stramhet og økonomisering som gir Joni Mitchells låter et nakent og overbevisende uttrykk, der Shorters dvelende søkende tone og Vinnie Colaiutas originale vispespill er noe av det man kan glede seg over.
CARL PETTER OPSAHL