Pek-og-klikk-spillet «CSI: Hard Evidence» er tro mot den originale Las Vegas-serien, og leverer historier med tvister og overraskelser som kunne glidd rett inn i TV-seriens sendetid.
Sannheten om hva som egentlig skjedde på åstedet blir forsøkt fordekt med kreative løgner og falske alibier, bare for å bli avslørt av fysiske bevis på åstedet. Når de samme grunnsteinene vi liker i serien er tilstede i spillet, hvordan kan man mislike resultatet?
Har du sett «CSI» på TV, kjenner du til rutinen: et mord har funnet sted og din oppgave er å samle inn bevis, analysere dem og avsløre morderen. Som alle vet: «bevisene lyver ikke».
På åstedet er du utstyrt med teknisk utstyr som lar deg samle inn blod, hud, objekter, avfyrte kuler og annet fysisk bevis for nærmere undersøkelser.
Deretter bærer det tilbake til laboratoriet der du finner arbeidsposter som gir deg utstyret du trenger for å få bevisene til å snakke gjennom blant annet sammenlikning av innsamlet DNA-materiale, fingeravtrykk, fotspor og analyse av kjemiske stoffer.
Rollefigurene fra Las Vegas-serien rullerer på jobben som din partner og tar for seg snakkingen når vitner etter hvert skal utspørres. Dialogen fungerer godt, og har den samme typen humor og tørre vittigheter du finner i TV-serien.
Historien utfolder seg på lineært vis når du utforsker bevis og kommer fram til avdekkende informasjon om hendelsesforløpet.
De kriminaltekniske prosedyrene føles etter hvert så innøvde at du vet hvor bevisene befinner seg før du begynner å se deg rundt. Direkte antydninger og hint i videosnutter gjør jobben enda lettere, og det tar ikke mange åsteder før du begynner å samle bevis med autopiloten koplet inn.
Det er som regel heller ikke vanskelig å gjette hvem den skyldige er. Du trenger ikke gjennomgå mange bevis og avhør før du kan fastslå for deg selv hvem det er av de mistenkte som hører til bak lås og slå.
Direkte vanskelig blir det dermed aldri. De store utfordringene uteblir dessverre gjennom alle av spillets fem kriminalsaker.
Skulle du likevel overse et bevis eller stå fast, avslører partneren din på et blunk neste steg straks du ber om det. Det føles litt som om spillet kommer med juksekoder som insisterer på å bli brukt.
Når du etter hver sak i tillegg blir evaluert av CSI-sjef Gil Grissom, som roser deg med nøyaktig de samme kommentarene - nesten uansett hva du har foretatt deg under etterforskningen, får du bekreftet at vanskelighetsgraden er satt på et så latterlig lavt nivå at spillet snubler i det.
Et spill med anbefalt aldersgrense på 16 år burde ha større tillit til sine spilleres intellekt og legge listen høyere.
Likevel klarer spillet å engasjere. Selv om hjernen ikke akkurat jobber på høygir, er jeg i større grad interessert i å få bekreftet hvem den skyldige er enn når historien utfolder seg på TV-skjermen.
«CSI: Hard Evidence» flyter på styrken i kriminalhistoriene spillet formidler, og - ikke minst - på den sterke merkevaren det er bygget på.
PS: Spillet er også ute på Xbox 360, og en Wii-versjon kommer senere i høst.