Det er nå halvannet år siden vi for første gang stiftet bekjentskap med Locoroco-fargeklattene.
Oppfølgeren er overraskende og veldig annerledes fra det jeg hadde forestilt meg, men presterer å gi en ukonvensjonell, forfriskende spillopplevelse impregnert med syk, herlig musikk og feel-good-stemning.
VGTV:Se trailer!
Men la oss starte med begynnelsen. «Locoroco» kom ut til PSP i fjor sommer, og var et spill med små runde geleklumper i forskjellige farger som hoppet, trillet og spratt over skjermen.
Ved å trykke på skulderknappene tiltet verdenen på skjermen til høyre og venstre, og tyngdekraften sørget for å sette skapningene i bevegelse.
Kombinert med surrealistisk gladmusikk, høy avhengighetsfaktor og et herlig rent og stilsterkt design, ble spillet en av sommerens største humørbomber og rett og slett et spill til å bli oppriktig glad av.
Når «Locoroco Cocoreccho» nå kommer som nedlastbart spill til PS3 skulle man dermed kunne tro at Sony ville benytte bevegelsessensorene i Sixaxis-kontrolleren til det fulle for å videreføre vippe-verden-konseptet.
Istedenfor styrer du nå en sommerfugl som lokker de nysgjerrige, naive locorocoene som tilter etter som andunger.
Konseptet er så enkelt og kontrollene så intuitive at enhver apekatt ville vært i stand til å plukke opp kontrolleren. Locorocoene ligger og sover spredt omkring på det som kanskje best kan beskrives som en abstrahert blomstereng kombinert med et stigespill.
Locorocoene kan bevege seg relativt autonomt og vil følge en rundløype dersom du lar dem bevege seg fritt. Det er derfor din jobb å appellere til locorocoenes fascinasjon for sommerfugler til å dra dem ut fra den evige ringdansen og vekke sovende medlocorocoer.
Før du vet ordet av det sitter du der - halvveis sofagris, halvveis allmektig sommerfugl - mens du geleider flokker med locorocoer gjennom en hinderbane med utfordringer, hemmelige ganger og skjulte locorocoer.
Ved å samle sammen og lede nok locorocoer over målstreken åpnes nye områder på kartet og stigespillet utvides med nye områder og stadig flere sovende locorocoer å vekke.
Spillet føles i stor grad «Lemmings»-inspirert. Selv om du ikke vil se locorocoene grave, bygge trapper eller splæsje i bakken når du har glemt å gi dem paraplyer, føler du det samme ansvaret for å sørge for at de kommer trygt i havn.
I forgjengeren var locorocoer av forskjellige farger adskilt på forskjellige brett og spillet ble av enkelte overtolkende røster beskyldt for å ha rasistiske undertoner.
Dersom det skulle være noe i kritikken, kan PS3-versjonen derimot kalles for en praktfull fremstilling av et fargerikt fellesskap da locorocoer av alle farger hopper sammen i samme takt fra første stund.
Det meste under overflaten er forandret, men følelsen spillet gir - selve essensen av det originale locoroco-spillet og den herlig enkle og lykkelige stemningen - har overlevd de temmelig dramatiske grepene i selve spillmekanikken.
Det er ikke ofte man får så mye spillglede for 25 kroner.
Trailer fra Playstation Network-/PS3-spillet Locoroco Cocoreccho.