New Yorks kunstpønk-konge briljerer på egen hånd.
Soloprosjekter fra det nærmeste man kommer en lederskikkelse i Sonic Youth, er vanligvis noe man bør nærme seg med et åpent sinn for eksperimenter av ekstrem karakter. Her, på hans andre «vanlige» soloplate, er det derimot lite å være redd for, selv for den som måtte mene at Sonic Youth til daglig går for støyende til verks.
Thurston Moore dyrker nemlig sin noe mer kontemplative side på «Trees Outside The Academy», men om uttrykket er dempet betyr ikke dét at det mangler sting. Gitarene er hovedsakelig akustiske, men musikken er utvilsomt elektrisk, med låter som kombinerer søtt, salt og syrlig slik Moore har gjort på utmerket vis i moderbandet de siste tyve årene. Politisk tilsnitt har platen også, sterkest sådan i instrumentalen hvor tittelen bærer budskapet: «American Coffin».
Sonic Youth blir ofte sammenlignet med Neil Young på grunn av sin omgang med støyende gitarer; her begår Thurston Moore et album som ofte tangerer Youngs skarpeste stunder som singer/songwriter.
ANBEFALTE KJØP: «Frozen Gtr», «The Shape Is In A Trance», «Honest James», «Fri/End», «Wonderful Witches»