Er det rart folk spiser Grandiosa?
STJERNER: Catherine Zeta-Jones, Aaron Eckhart, Abigail Breslin
HANDLER OM: Kokken Kate er gørflink, men ille ensom. Etter at hun får forsørgeransvaret for søsterens datter i fanget, kommer det en staut soussjef på jobb på kjøkkenet i Greenwich Village. Og så begynner det med at de er veldig i tottene på hverandre da, vettu.
DOM: Den evinnelige matpornografien tar til allerede under tittelsekvensen. Og Zeta-Jones rollefigur, Kate, er så fjern i hue at hun serverer et fiskehode som middag til en niåring. Hun er «perfeksjonist», skjønner du; innelukket, hard og redd for følelser.
Den - åh, hold på meg! - operasyngende «levemannen» Nick (Eckhart), en klisjé man mest av alt har lyst til å ta med utenfor restauranten og gi et «kok» stryk, kommer henne til unnsetning. Det skal selvsagt ta tid før Kates skepsis er borte. Men Nick kommer gradvis nærmere: Likt en høvel på en hvittrøffel, kan man kanskje si, for å holde oss til denne filmens lattervekkende pretensiøse matterminologidilldall.
Zeta-Jones er sjokkerende sjarmløs som den pripne, kjipe mesterkokkinnen, og Eckhart er fanget i en type mannsrolle som aldri har vært registrert før, noe sted,- annet enn i den romantiske komedien og ukebladnovellens «verden».
Det er denne siklende kyniske filmens oppfatning at vi er noen idioter, alle sammen. La oss lære den at den tar feil, og holde oss vekk i hopetall.
MORTEN STÅLE NILSEN
