Spennende, men litt for lettvint laget, norsk barnefilm.
MED: Anders Hermann Clausen, Helene Gystad, Fridtjov Såheim, Gard B. Eidsvold, Henrik Mestad, Ane Dahl Torp.
HANDLER OM: Karl Jonathan flytter med pappa fra byen tilbake til bygda der pappa er oppvokst. Det viser seg at den tidligere bygda nå har fått et tyrannisk velorganisert, sterilt rent, ekkelt trygt og grusomt velorganisert borettslag. Karl Jonathan finner fort sin beste venn i Sisseline - og sammen får de to virkelig muligheter til å gjøre opprør mot all den kvalmende prektigheten når de oppdager en forlatt, men komplett velfungerende radiostasjon i et mystisk tårn...
DOM: Det er mye fin og engasjerende spenning i denne filmen. Budskapet er det jo heller ingenting å si på! Ungene er fine. Blant de voksne birollene er det igjen Henrik Mestad som gjør noe av seg, denne gang som farlig utseende, men selvfølgelig egentlig eiegod rocker i campingvogn. Gard B. Eidsvold er effektiv i rollen som tyrannisk borettslagsformann i rullestol. De andre er bare klisjeer.
Jeg er ganske sikker på at unger vil bli engasjert av denne historien. Besøkstallene vil bli høye, som de nesten alltid blir på norske barnefilmer.
Derfor er det irriterende at det ikke er lagt ned mer arbeid i detaljene. Sammenhengen i historien er på langt nær god nok. Det hopper fra sted til sted, fra jorder, til skog, til borettslag. Rollenavnene indikerer riktignok en fantasy-tilnærming (Harry Potter-syndromet). Men det blir ingen god forklaring. I en sånn historie er de to hovedpersonene nødt til å bli uvenner på et gitt tidspunkt (Tuppen og Lillemor-syndromet). Det kommer, men temmelig uforklart og hensiktsløst.
En god del av kulissene ser helt nygravde ut, virker tilfeldig plassert og dermed kunstige. Bestefarshuset som en hitchcocksk Psycho-gag kan selvfølgelig bare glede de mest filminnvidde blant foreldre.
Kanskje er jeg for negativ. For, som sagt, jeg tror filmen i høy grad vil fungere for sitt publikum. Men bare så det er sagt: Unger SKAL tas på fullt filmalvor, uansett!
