Det er i utgangspunktet vanskelig å heve på øyenbrynene når jeg setter meg ned med et nytt «Medal of Honor»-spill.
Et miserabelt, tungt sukk er nok nærmere sannheten.
Hvis man ser bort ifra håndholdte spill og utvidelsespakker til PC, er «Medal of Honor: Airborne» faktisk det niende spillet i serien siden Playstation-debuten i 1999.
DET NIENDE!
Sammen med seriene «Call of Duty» og «Brothers in Arms» har «Medal of Honor»-spillene gjort den andre verdenskrig til noe av det mest kjedelige jeg kan forestille meg på spillfronten.
Alt er gjort, og spillene er så like hverandre at jeg simpelthen er møkk lei. Finn på noe nytt, liksom.
Men så var det «Medal of Honor: Airborne» da. For her HAR faktisk EA Games funnet på noe nytt.
VGTV:Se videoanmeldelse
Her leies du ikke i lanken fra det ene like oppdraget til det andre. Her er ikke følelsen av déja vu noe du opplever hvert femte sekund.
I steden får du det første ikke-lineære skytespillet i denne settingen. Du har full frihet til å løse oppdrag som du vil, og det er ingen virtuell hånd som dytter deg i riktig retning hvis du lurer på hva du skal gjøre.
Du slippes over kampsoner i fallskjerm, og bestemmer selv hvor du vil lande. Deretter blir du en slags joker i kampene - du velger selv rekkefølgen på oppdrag, og du bestemmer selv hvilken fremgangsmåte du vil bruke.
Du kan for eksempel henge på hustak (ja, hustak!) og snikskyte fiender som kjemper mot dine medsoldater. Eller du kan bli med i en av de mange gruppene av medsoldater som til enhver tid prøver å gjennomføre diverse oppdrag.
Dermed øker også innlevelsen. Man er med i en krig i steden for å bli ledet gjennom en serie med checkpoints.
I et spill som dette, er det naturlig nok et stort pluss.
Mye av friheten er riktignok en illusjon. Det er ingen av oppdragene som blir løst uten deg, og før eller senere må du ha en komplett liste med utførte oppdrag.
Dine medsoldater står med andre ord i en uløselig stillingskrig helt til du dukker opp. Og da brytes illusjonen om full frihet.
Men «Medal of Honor: Airborne» føles i det minste som en velkommen nyhet innenfor denne grenen av skytespill.
Nå er jeg definitivt ikke bergtatt, dette er fremdeles et spill jeg føler jeg har spilt før. Du har de samme våpnene, de samme skuddvekslingene, de samme fiendene og de samme omgivelsene.
Det er også mye å hente på dramaturgien, der er både «Call of Duty»- og «Brothers in Arms»-spillene bedre.
Frihetsfølelsen gir derimot spillet en frisk snert og et velkomment krav om å legge nye kampstrategier. Og jeg kan i alle fall si såpass:
Dette er det beste og mest underholdende «Medal of Honor»-spillet på årevis.
PS: Lanseres torsdag 13. september. Xbox 360-versjonen er spilt mest, mens PC-versjonen også er testet.
Medal of Honor: Airborne er det beste spillet i serien på lenge. Faktisk.