Askeladden i verdensrommet

Listen over gode spill til PS2 har i løpet av konsollens karriere blitt både omfangsrik og variert, også innen japanske rollespill.

En av mine absolutte favoritter forblir stadig Level-5s «Dark Chronicle» som kom ut i PS2s ungdom i 2003. Level-5 fulgte opp med det strålende spillet «Dragon Quest VIII», som jeg i fjor belønnet med terningkast 6.

Det er derfor gøy at det japanske selskapet lanserer et nytt japansk rollespill som lykkes med å engasjere idet PS2 er i ferd med å tre inn i pensjonisttilværelsen.

Historien starter med den unge gutten Jaster som lenge har drømt om å reise ut i verdensrommet. Sjansen byr seg da han blir forvekslet med en berømt dusørjeger, og bedt om å slutte seg til mannskapet på et sjørøverskip av det fancy, intergalaktiske slaget.

Fra dette punktet starter en lengre reise mellom solsystemets planeter.

Persongalleriet er variert, og du plukker stadig opp nye medhjelpere på planetene du besøker. Hver og en av skikkelsene du tar med deg videre har en spesiell historie og bakgrunn som kommer frem før seilene heises og reisen fortsetter.

Min personlige favoritt er den høye og skranglete, men gjennomført godlynnet og høflige, roboten Steve, som umiddelbart sender tankene til en viss rollefigur fra «Star Wars»-serien.

Akkurat på dette punktet har spillet skremmende mye til felles med Asbjørnsen og Moes eventyr om Askeladden og de gode hjelperne, og fremstår på en måte som en moderne, «sci-fi»-variant av den gode gamle historien.

Til tross for at «Rogue Galaxy» i stor grad bærer preg av å være såkalt «hack'n'slash» hvor man lett unnslipper utfordring med uhemmet tommeltrykking på x-knappen, kreves det fort at man holder tunga rett i munnen.

Underveis utvikler du ferdigheter og spesialbevegelser som gjør deg bedre rustet på slagmarken i møtet med alskens planter, dyr og merkelige skapninger som hyppig kaster seg over deg når du beveger deg fra A til B.

Du har til enhver tid tre rollefigurer fra skipets besetning til disposisjon. Det gjelder derfor å bruke deres evner på rett måte, og - ikke minst - til rett tid og mot riktig motstander.

Kampsystemet fungerer stort sett bra og lykkes med å kombinere rollespill-kampform med enkle plattformelementer. Det føles befriende å kunne hoppe selv om presisjonen og muligheten til å holde oversikt i kampsituasjonen kunne vært bedre.

Selv om brorparten av av filmsnuttene består av langvarige samtaler uten stort mer visuell action enn armgestikulering og munnbevegelser, lykkes de med å gi dybde til spillet uten at man sovner underveis.

Dialogen er velskrevet og overraskende naturlig til et rollespill å være, og kommer med humoristiske poenger som treffer godt fra tid til annen.

Man får innsyn i rollefigurenes fortid og aner en viss dybde - uten å måtte lide seg gjennom alt for mange pinlige klisjeer og mislykkede følelsesutgreininger.

Det er likevel enkelte ting som kunne vært bedre gjennomført. Spillet har mange forskjellige finesser som insektfanging, fabrikkdrift for produktutvikling og bruk av den småmagiske frosken Toady som tygger sammen våpen (!) for å øke slagkraften. Dessverre kommer ikke disse så godt til rette som man skulle håpet.

I «Dark Chronicle» førte mangfoldet i spillet til at man alltid følte det var noe man kunne gjøre. Her drukner derimot mulighetene i det faktum at nytteverdien for å komme videre i spillet er omtrent like stor som underholdningsverdien.

Likevel, «Rogue Galaxy» er et spill jeg anbefaler på det varmeste. Historien lykkes ikke bare med å holde på oppmerksomheten - den fenger, og jeg tar meg selv stadig i å lure på hva som vil komme i neste kapittel av historien.

Det er dessuten herlig til en forandring at sjørøverjakt utgjør den røde tråden, og ikke det velbrukte temaet med å redde verden.

PS: Lanseres onsdag 5. september.

Maren er begeistret over den spirituelle oppfølgeren til det japanske rollespillet Dark Chronicle.