«Stuntman: Ignition» er et atypisk spill. Jeg vil nesten si det er et spill som bortimot trygler deg om å hate det.
For det å sneie biler, kjøre gjennom brennende hus, rase over luftige hopp, slædde rundt svinger og kræsje inn i både det ene og det andre er mye tøffere i teorien enn i praksis.
VGTV:Se videoanmeldelse
Nå er ikke «Stuntman: Ignition» like utilgivelig og frustrerende som sin fem år gamle forgjenger, men det skal mye prøving og feiling til før scenene du skal spille inn blir morsomme her også.
Filmsettet er nemlig kaotisk, og stressede regissører roper konstante instrukser i øret ditt. Og selv om du ikke trenger å fullføre en scene perfekt for å gå videre, blir ikke spillet morsomt før du har pugget hva du skal gjøre og får til en vellykket gjennomkjøring.
Når du først kommer så langt, blir derimot spillet riktig så festlig og heftig.
Dessuten trekker den spennende og morsomme flerspillerdelen litt opp. Her innføres stuntkonseptet fra enspillerdelen som en taktisk gledesbombe når du konkurrerer mot venner.
Jeg liker også de vellagede og herlig klisjétunge trailerne du får se etter at alle scenene i en film er spilt inn å kose deg med.
Du får i tillegg prøve deg på en haug med forskjellige kjøretøy, alle med forskjellige styreegenskaper og veifølelse.
Motorsyklene skal du imidlertid få billig av meg, de er håpløst klønete og eksepsjonelt lite morsomme å kjøre med.
Nå blir aldri «Stuntman: Ignition» noen stor spillopplevelse. Frustrasjon er rett og slett en alt for sentral del av selve konseptet.
Men det er heller ikke et direkte dårlig spill. Og gleden over å få til en god gjennomkjøring er stor nok til at opplevelsen ikke er helt bortkastet.
PS: PS2-versjonen er ikke testet. PS3-versjonen er ikke i salg før 28. september.
Stuntman: Ignition er en prøvelse for tålmodigheten. Til gjengjeld får de tålmodige en heftig opplevelse.