Verdensrommet er uendelig, fritt, lovløst og en hel rekke andre klisjeér. Det perfekte utgangspunkt for et gigantisk, åpent rollespill med andre ord.
«Spaceforce: Rogue Universe» er på ingen måte det første spillet av dette merket, ofte kalt «spacesim», men har ambisjoner om å bli det beste.
Utseendemessig imponerer «Spaceforce: Rogue Universe». Universet spillet foregår i, er enormt, vakkert og proppfullt med oppdrag. Flere tusen faktisk, selv om det strengt tatt er snakk om variasjoner på de syv-åtte forskjellige grunnoppdragene. Du kan velge mellom å utforske universet fullstendig fritt, eller følge den innebygde kampanjen.
Velger du sistnevnte, hopper du inn i rollen som en nybakt pilot på leting etter søsteren sin. Eller noe slikt.
Etterhvert begynte jeg å trykket desperat på «Escape»-tasten hver gang det kom antydninger til en snarlig forestående kuttscene. Historien i seg selv er ille nok, men stemmeleggingen og dialogen er så dårlig at den må bryte en eller annen FN-konvensjon.
Til gjengjeld er den åpne modusen kjemisk renset for historie og dialog. At spillet også varer lengre og du får flere valgmuligheter ved rolleskapningen er bare bonus.
Med et simplet, dog interessant diplomatisystem, et innviklet handelssystem og en hel haug forskjellige modifikasjoner til skipet ditt er det utvilsomt dybde i «Spaceforce: Rogue Universe».
Kampene i «Spaceforce: Rogue Universe» er absolutt spillets sterkeste kort, disse er spennende og spektakulære, og fiendens kunstige intelligens er imponerende. Med frekke manøvre som å fly mot solen for å blende deg, er det alt annet enn lett å plukke ned fientlige romskip.
I starten kan spillet virke overveldende, spesielt på de som ikke tidligere har stiftet bekjentskap med genren, derfor er det uforståelig at ikke «Spaceforce: Rogue Universe» løfter en finger for å hjelpe deg. At den første «dogfighten» du kommer over i spillet er så vanskelig at det grenser til det absurde gjør ikke saken noe bedre.
Det er da også snakk om et vanskelig spill. Du kan sette vanskelighetsgraden ned, men økonomiske problemer unngår du nok ikke. Oppgraderinger er dyrt, reperasjoner er dyrt og oppdrag er dårlig betalt.
Terskelen for å få skikkelig utbytte av spillet er plassert rimelig høyt. Om det er verdt å kjempe seg over den, koker egentlig ned til motivasjonen.
Det gir en frihetsfølelse å kunne suse rundt i et vakkert, detaljert univers i ditt eget romskip, men det krever også tålmodighet og innsats.