Intelligent og slett ikke ufarlig ap med Adolf
Hitler.
MED: Helge Schneider, Ulrich Muehe, Sylvester
Groth, Adriana Altaras, Stefan Kurt.
HANDLER OM: Rundt nyttår 1944/1945 er Adolf
Hitler ikke bare deprimert midt inne i sin stadig
mer ødelagte Berlin. Han er også tafatt, stemmesvak,
helt ute av form. I det hele tatt. Når hans
propagandaminister Joseph Goebbels finner ut at enda
en propagandaparade og -film må lages, kjenner han
bare én mann som kan få noe futt i Fører'n:
Skuespilleren og professoren Adolf Israel
Gruenemann. Jøde, selvfølgelig, og «bosatt» i
konsentrasjonsleir.
DOM: En helskrudd komedie, som man skjønner. Med
noen ytterst alvorlige undertoner. Blant annet
denne: Når Adolf Hitler utelukkende blir fremstilt
som et ubegripelig monster, blir han jo heller ikke
vanskelig å forholde seg til. I en komedie, der han
både er dum og forfengelig og barndomsskadet og
trøstsøkende, ser man uvegerlig at han også er et
menneske. Det gjør ham langt fra mindre faretruende
som historisk person. Men man beveger seg jo,
utvilsomt, helt på kanten av hva som er mulig i
anstendighetens navn.
Charlie Chaplin, Mel Brooks og Woody Allen er jo
filmskapere som har harselert med Hitler, de to
sistnevnte jøder - i liket med regissør Dani Levy.
De forannevnte er tross alt bedre enn Levy, fordi de
faktisk er morsommere - uten å miste perspektivet.¶
«Mein Fuhrer...» blir spesielt interessant fordi
den er tysk (selv om regissøren er sveitser). Og
tysk nasjonaltraume-selvironi skal man lytte til;
den er ikke ofte dyrket.
Voksne publikummere vil utvilsomt ha mye å hente.
JON SELÅS
