GENRE: KLUBBPOP
Årets mest kompromissløse popplate.
Sri Lanka-oppvokste og London-bosatte Mathangi «M.I.A.» Arulpragasam sørget for et aldri så lite jordskjelv med debuten «Arular» et par år tilbake. På oppfølgeren går hun hardere til verks; M.I.A. har skapt sitt eget univers nå.
Tidligere en slags videreføring av Basement Jaxx og Missy Elliott; her har hun integrert et enda større arsenal av asiatiske og afrikanske rytmemønstre og eksotiske lyder, kjørt gjennom et treskeverk av umiskjennelig britisk klubblyd. Noe av det kan danses til, litt av det kan med velvilje havne på radio, men M.I.A. har tydeligvis ikke hatt andre mål enn å lage en plate som preker politikk med en lyd like revolusjonær som opphavet hennes - hun er datter av en tamilsk tiger, må vite, noe som har gitt henne visaproblemer i USA. At hun takket nei til å la Timbaland produsere «Kala» sier også noe om hvor mye hun gir ved dørene.
Samtidig har hun laget årets mest rørende låt: «Paper Planes», en magisk dub-ballade med en sample basert på de flotteste sekundene musikk The Clash noensinne spilte inn - introen til «Straight To Hell». Bruk den som inngang til årets argeste popmesterverk så langt.
ANBEFALTE KJØP: «Paper Planes», «Bamboo Banga», «Hussel», «World Town», «XR2».THOMAS TALSETH