Det kan ikke ha vært noen enkel jobb, å skulle utvikle en utvidelsespakke til storsuksessen «Civilization IV».
Ikke bare satte spillet standaren for turbasert-strategi, det var også proppfullt med funksjoner, spillmekanismer og innhold generelt.
På samme måte som en designer hos Ferrari klør seg i skjegget og lurer på hvordan i all verden han skal gjøre Enzoen enda bedre, hadde Firaxis et lite dilemma.
Selvsagt kan man jo sikre seg, bare oppgradere motoren litt, sette på noen nye felger og sende den ut på markedet. Men Ferrari hadde ikke vært Ferrari hvis de hadde gjort det.
Firaxis vil ikke være dårligere og «Beyond the Sword» gir da også atskillig mer enn strengt tatt nødvendig.
Ikke misforstå, det er ingen mangel på nye enheter, sivilisasjoner, ledere, byggninger, undre og annet som hører en utvidelsespakke i den etterhvert legendariske «Civilization»-serien til. Men det stopper på ingen måte her.
Av de viktigste nye spillelementene, og det er slettes ikke få av dem, er kanskje korporasjoner og spionasje de mest omfattende. Sistnevnte har eksistert i en eller annen form siden toeren i serien, men har stort sett vært ineffektivt og rimelig utilgjengelig.
I «Beyond the Sword» kan du bygge egne spionenheter, for så å sende dem inn i fiendens, eller for den saks skyld alliertes, territorium. Her kan de gjennomføre alt fra kontraspionasje og gulltyveri til forgiftning av drikkevannet og sabotasje av viktige byggninger.
Det er perfekt for «kalde kriger» hvor målet er å ødelegge for fienden uten å erklære full krig.
Korporasjonene dukker opp i moderne tid og fungerer litt som religioner gjør i eldre tidsepoker. Du tjener penger på å opprette firmakontorer i motspillernes byer, og hvor mye du tjener avhenger av hvor god tilgang du har på de ressursene korporasjonen krever.
For eksempel vil inntektene til oljeselskapet ditt øke proposjonalt med hvor mange oljekilder du har kontroll på. Om det er ment som sylskarp, dagsaktuell samfunnskritikk eller ei vites ikke, men korporasjonene baner iallefall veien for blodige ressurskriger i en tidsalder normalt preget av fred og fordragelighet.
Men før dette ender som en ren lovsang av bibelsk nivå, må jeg nesten få påpeke at det er en og annen slange i paradis.
Nivået på sannsynlighetsregningen i kampene står fortsatt til stryk, du taper like mange «75%»-kamper som du vinner. Irritasjonsmoment? Ja det tror jeg vi trygt kan kalle det.
Dessuten er vekten av alle de nye funksjonene nok til å knekke ryggen på uerfarne sivilisasjonsbyggere. Skal du ta dine første små steg inn i Sid Meiers tidsslukende verden, bør du nok holde deg til originalspillet i første runde.
For alle oss keisere, presidenter, despoter og ayatollaher, leverer derimot ikke bare «Beyond the Sword» varene.
Det bærer dem inn på kjøkkenet, setter melken i kjøleskapet og lager middag for deg også.