Sensuell hyllest

Lady Chatterley

Nasjon:
Fransk

Genre:
Drama

År:
2006

Med:
Marina Hands
Jean-Louis Coullo'ch
Hippolyte Girardot
Hélène Alexandridis
Hélène Fillières
Bernard Verley

MED: Marina Hands, Jean-Louis Coulloc'h, Hippolyte Girardot.

HANDLER OM: Basert på en av det forrige århundrets mest omtalte og skandaleombruste romaner, en tidligere versjon av D.H. Lawrence «Lade Chatterleys elsker». En ung, vakker kvinne fra de høyere sosietetskretser kjedes nesten til døde i sitt ekteskap med en mann som er blitt lam og impotent under 1. verdenskrig.

Trøsten finner hun i den vakre naturen rundt godset. I den inngår også godsets skogvokter, en fysisk tiltrekkende, men fåmælt kar. I møtene mellom de to vokser lidenskap og begjær til orgastiske høyder.

DOM: At en film om Lady Chatterley i 2007 har 11 års grense på kino, sier alt om hvordan synet på synlig sex har endret seg i løpet av noen tiårs perioder. Bare bryster, en hengende penis, hete blikk, erotisk lek med kroppen, stønn og sukk - ingenting av dette sjokkerer. At boka med de detaljerte beskrivelsene ble forbudt både her og der på 60-tallet, passerer nå mest som en pussighet.

Men som film anno 2007 har denne historien faktisk mye på hjerte. Med feministiske regifingre har Pascale Ferran laget en svært sensuell film, som er avskåret fra alt som er lummert og spekulativt. Hun har bevart forfatterens utilslørte og oppriktige hyllest til den fysiske attraksjon og hengivenhet mellom mann og kvinne. I tillegg fremhever hun klart det som for datiden var sjokkerende; et likestilt forhold mellom mann og kvinne i de seksuelle relasjoner.

Marina Hands og Jean-Louis Coulloc'h er tro mot sine roller; de har lidenskapen, blikkene, pausene og en nesten naiv nysgjerrighet på hverandre og hva som skjer i deres kroppslige møter. De elsker og leker, hele tiden med alvoret i bakgrunnen; vissheten om at hun er av fin slekt, han er det ikke.

Regissøren bruker nesten tre timer på å fortelle historien, hun dveler bevisst ved vakre naturbilder, ved detaljer som skal la tilskuernes sanser åpne seg. Det er vakkert og redelig. Håndteringen av det sosiale og samfunnsmessige aspekt, er derimot stereotyp. Likevel; en vakker hyllest til det fysiske liv!

BORGHILD MAALAND