Sjelden har kontrasten mellom talent og nervøsitet vært mer gapende enn under debutkonserten til Bloodlights på Øya.
Det helt ferske bandet til Gluecifers gamle fantomgitarist Captain Poon sto foran selve svenneprøven på Øyafestivalens mellomste scene. Og besto halvveis.
For Bloodlights er et uhyre tight band med mange timer bak seg i kjellerlokalet - et powerpønk-ensemble med klart slektskap til Poons tidligere band, men som likevel skiller seg ut med sine livskraftige og fengende refrenger. Men Captain Poon har plutselig blitt frontfigur, og akkurat der har han endel å lære av sin mangeårige sidemann i Gluecifer, Biff Malibu.
Hele konsertens rytme ble brutt opp av teknisk plunder (sjefens wahwah-pedal nektet å samarbeide) og Poons stadige mas om det låt fett nok til at de kunne "move on" i programmet, som han sa. Captain Poons væremåte mellom låtene vitnet om både nervøsitet og manglende erfaring som frontfigur, men dette er ting som garantert vil sitte ganske fort.
For det er ingenting å si på selve bandet. De starter med Elvis' "Suspicious Minds" over høyttalerne før de selv smeller igang med "Bullshit On Your Mind". Dermed starter hardkjøret i et tempo som Motörhead vil misunne og som er toppidrettsutøvere verdig. De sveiper innom en cover av The Damneds "New Rose" og den tidligere posørhelten på gitar, Captain Poon, tar få av soloene selv og holder seg bemerkelsesverdig langt tilbake i Bloodlights visuelle fremtoning, selv om vi får en effektiv twin guitar-leksjon fra toppen av monitorene under "Addiction".
Tre-fire konserter til og jeg er sikker på at Bloodlights ganske kjapt etablerer seg i norsk hardrock-elite allerede før debutalbumet kommer i oktober.
STEIN ØSTBØ