Tristesse mailet fra gutterommet.
Kim Hiorthøy er en av Norges ypperste multikunstnere, som alltid har trivdes best på sidelinjen. I kveld er han med på oppkjøringen til Øyafestivalen, i form av å stå for årets «stumfilmkonsert» - utvilsomt et prosjekt i hans ånd.
«My Last Day» kommer syv år etter debutplaten «Hei», og er nok et bevis på at mannen kan mer enn å lage flotte plateomslag. Som musiker er han dog mindre egenartet enn som artworker; dette er folkrockinfluert gutteromselectronica - «folktronica» - av typen vi har hørt veldig mye av de siste årene. Det er også en del flashbacks til Mo'Wax- og trip hop-bølgen fra et tiår tilbake.
Det er en rekke vakre øyeblikk her, hovedsakelig i form av små, strippede og mollstemte vignetter som høres hjerteskjærende ensomme ut. Når Hiorthøy går tyngre til verks rytmisk blir det noe stivt. Men det er ingen tvil om at den Berlin-bosatte mannen greier å omsette storbymelankoli til meningsfull musikk.
ANBEFALTE KJØP: «Skuggan», «Beats Mistake», «Goodbye To Song»
THOMAS TALSETH