The Simpsons Movie  Nasjon:Amerikansk Genre: Animasjon År: 2007 |
| The Simpsons MovieNasjon: Amerikansk Genre: Animasjon År: 2007 |
STEMMER: Dan Castellaneta, Julie Kavner, Nancy Cartwright
(Norske stemmer: Atle Antonsen, Jorunn Torsheim, Ida Lind)
HANDLER OM: Homer Simpson forurenser Springfield-elven med etterlatenskapene til den nye kjælegrisen sin. Regjeringen, med president Arnold Schwarzenegger i spissen, bestemmer seg for å plassere byens befolkning i karantene, ved å bokstavelig talt legge et lokk over den. Bare familien Simpson klarer etter hvert å unnslippe. Men kan de redde hjembyen?
DOM: Etter nesten 20 år med overveiende briljant moro, er vi jo blitt en smule bortskjemte. Og det var vel ikke å vente at skaperne, fremst blant dem Matt Groening, skulle benyttet anledningen til å fikle for mye med formatet. Likevel. Jeg hadde ikke forventet å gå ut av kinoen etter den første helaftens filmen om Springfields gule helter og tenke: «Var det alt?». Men slik er det blitt. Litt, i hvert fall.
«The Simpsons Movie» er nemlig hverken mer eller mindre enn en halvannen time lang «episode» av det som høyst sannsynligvis er TV-historiens morsomste TV-serie, bittelite grann justert for det store lerretet. Tegningen og fargene føles hakket skarpere enn på den lille skjermen, men grunnleggende sett er dette animasjon av nokså rudimentært slag - milevis unna (og under) det vi vanligvis blir servert på kino fra Disney, Pixar og DreamWorks-fabrikkene.
Du kan forvente deg en vits sånn cirka hvert femtende sekund, akkurat som i TV-serien, men de visuelle, «blunk-og-gå-glipp-av-dem»-øyeblikkene, føles faktisk færre her enn i miniformatet. En over middels god episode på TV kan dessuten skilte med vel så mye lun satire som denne «storebroren» - ryktene om at Homer med familie her skulle ta et bitende oppgjør med selveste Gud, kan trygt sies å ha vært sterkt overdrevne. Dette til tross for filmens kanskje morsomste øyeblikk: En presset Homer som febrilsk blar i Bibelen og konkluderer at «Denne boken har jo ingen svar!».
Morsomst i starten
Gammel vane er vond å vende, og selve historien føles tilstrekkelig til - nettopp - en 22 minutter lang TV-episode, og for tynn for halvannen time. Smilene kommer tettest i løpet av den første halvtimen, men selv da kanskje først og fremst av pur gjenkjennelsesglede. Simpsons-fundamentalister vil dessuten beklage den begrensede tilstedeværelsen til flere av sine favoritt-bifigurer - personlig hadde jeg håpet på et solonummer med Groundskeeper Willie, men han er bare så vidt innom her.
Om jeg høres skuffet ut nå - vel, så er jeg det. Samtidig er det ingen tvil om at du fryktelig lett kan se dårligere filmer i sommer, og at jeg unner bakmennene både lønn for strevet og hell og lykke.
Det må sies at en DVD-boks med en hvilken som helst TV-sesong byr på mer meningsfull moro enn «The Simpsons Movie». På den annen side: Vel er vi blitt bortskjemte, men la oss ikke være urimelige. Det er ingen grunn til å ikke se denne. Men det kan være lurt å holde forventningene i sjakk.
MORTEN STÅLE NILSEN